Hopp til innholdet
Trond Gansmo Jakobsen

Essay2026NorskKritisk realisme · Biofilosofi · Økofilosofi og naturfilosofi · Funksjonell realisme · Funksjonelle typer og funksjonelle slag · Funksjonell rasjonalitet

Funksjonell realisme, funksjonelle slag, funksjonell rasjonalitet og kritisk realisme i et biofilosofisk og økofilosofisk perspektiv

Trond Gansmo Jakobsen

Forord

I min biofilosofi legger jeg vekt på å begrunne en funksjonell realisme for biologiske systemer og entiteter. Det baserer jeg på en innføring av slike størrelser som funksjonelle slag eller typer (functional kinds). Mitt perspektiv bygger på at funksjonelle slag har kausale krefter som virker på egne premisser som generative mekanismer i systemene. Jeg bygger min teori på en slags nytolking av Darwins teori. Det betyr at den trenden i Darwinismen som har utspilt seg etter evolusjonsteorien så dagen lys der man har forsøkt å redusere biologi til fysikk og kjemi, eller som «selviske gener» representerer en dyp kategorifeil. Min funksjonelle realisme er en kritikk av alle former for reduksjonisme i biologien. Dette mener jeg også at jeg har støtte for i moderne biologisk forskning som i Extended Evolutionary Synthesis, i epigenetikken, i forståelsen av Hox gener, og i EvoDevo forskningen. Min påstand her er at biologiske entiteter må forstås med utgangspunkt i hva de gjør i biologiske strukturer og systemer og ikke hva de er laget av.

Hva bygger min forskning her på? Den bygger på en dyp innsikt i kritisk realistisk filosofi. Jeg profiterer på å underbygge funksjonell realisme på Roy Bhaskars modell om at naturen i seg selv er et stratifisert system der høyere biologiske lag slik som celler, organismer og økosystemer har emergente egenskaper og generative mekanismer som opererer med det vi kaller nedoverrettet eller holistisk kausalitet.

Det andre aspektet ved dette bygger på mitt samarbeid med Hilary Putnam og hans funksjonalisme der han forsvarte mentale tilstander som for eksempel «smerte» som et funksjonelt slag (functional kind) med multippel realiserbarhet. Dette samarbeidet fikk meg til å innse at jeg kunne bruke de samme begrepene om funksjonelle slag og multippel realiserbarhet på naturens egne ordninger. Økosystem komponenter som pollinerer, fotosyntese, nedbrytere og top predasjon klassifiserer jeg derfor under benevnelsen funksjonelle slag med multippel realiserbarhet uavhengig av hvordan de er bygd opp av fysisk struktur. Det er nettopp hva de gjør i økosystemet som teller her, ikke hva de er laget av.

Dette perspektivet har så ført til en kritikk av slike økofilosofiske tilnærminger vi finner hos andre økofilosofer i dag der man baserer grunnlaget for en økofilosofi på intuisjon og følelser (Arne Næss mfl) slik Næss argumenterer for i sin dypøkologi der han begrunner naturens egenverdi i den subjektive menneskelige identifikasjonen. Jeg fremmer altså en objektiv, vitenskapelig begrunnelse for naturens egenverdi ved å reformere vitenskapsfilosofien innenfra.

Fordelen med funksjonell realisme er at denne biofilosofiske omkalfatringen kaller på en overgang fra en instrumentell eksploatering og utnyttelse av natur til en funksjonell rasjonalitet, der menneskelige systemer og vitenskap må samarbeide med de objektive, systemiske lover i det biologiske fellesskapet. Og at dette kan læres ved at vi legger vekt på en overgang fra reformistiske tilnærminger i utdanning (det å bli foret med faktakunnskap) til det jeg kaller transformativ læring (en mer bærekraftig virkelighetsforståelse) i samspill med naturens verden og at dette må undervises i på alle nivå i vårt utdanningssystem.

Funksjonell realisme har også mer vidtgående filosofiske følger enn bare forholdet menneske natur. Det stiller spørsmål ved hva er egentlig virkelighet og hvordan skal vi forstå den verden vi lever i. Funksjonell realisme er ikke bare teoretiske begreper innenfor akademia. Det er også et praktisk verktøy utviklet for å forstå komplekse samfunnsstrukturer, menneskelig samhandling, juridiske rettigheter, fredsstudier, solidaritet og moralsk bevissthet på tvers av natur og kultur og vitenskapelig erkjennelse. Her finner du et dypere dykk i hvordan vi kan skille mellom våre oppfatninger og den faktiske virkeligheten og hvordan denne innsikten kan anvendes funksjonelt i praksis. Alle mine essay og artikler heretter vil utvikle og utdype disse perspektivene.

Slik siterer du teksten

Jakobsen, T. G. (2026). Funksjonell realisme, funksjonelle slag, funksjonell rasjonalitet og kritisk realisme i et biofilosofisk og økofilosofisk perspektiv. https://gansmo.apps.abcdrime.no/tekster/funksjonell-realisme-forord

APA

BibTeX
@article{Jakobsen2026Funksjonell,
	author = {Jakobsen, Trond Gansmo},
	year = {2026},
	title = {Funksjonell realisme, funksjonelle slag, funksjonell rasjonalitet og kritisk realisme i et biofilosofisk og \o{}kofilosofisk perspektiv},
	url = {https://gansmo.apps.abcdrime.no/tekster/funksjonell-realisme-forord},
	howpublished = {https://gansmo.apps.abcdrime.no/tekster/funksjonell-realisme-forord},
}
RIS
TY  - JOUR
AU  - Jakobsen, Trond Gansmo
DA  - 2026///
PY  - 2026
ID  - funksjonell-realisme
LA  - nb
TI  - Funksjonell realisme, funksjonelle slag, funksjonell rasjonalitet og k
ritisk realisme i et biofilosofisk og økofilosofisk perspektiv
UR  - https://gansmo.apps.abcdrime.no/tekster/funksjonell-realisme-forord
ER  -

Les videre